Brå-Sterk – forgjengeren til dagens stakemaskiner
Brå-Sterk var et av de første spesialbygde treningsapparatene for å styrke stakemusklene hos langrennsløpere. Apparatet ble utviklet av Oddvar Brå og Magnar Lundemo og ble raskt populært i skiklubbene. Her går vi gjennom hvordan Brå-Sterk fungerte, hvorfor den forsvant og hvordan den skiller seg fra moderne stakemaskiner som SkiErg.
Abilicas kopi av Brå-Sterk: XC Slider
Brå-Sterk – historikk og bakgrunn
Brå-Sterk, ofte skrevet Brå-Sterk, ble utviklet av de norske skiprofilene Oddvar Brå og Magnar Lundemo. Målet var å lage et enkelt, men effektivt apparat for å bygge opp den spesifikke stakestyrken som kreves i langrenn. Apparatet kom på markedet i en tid da få treningsmaskiner var tilpasset skisportens bevegelsesmønster, noe som gjorde Brå-Sterk unik.
På 1980- og 1990-tallet spredte Brå-Sterk seg til skiklubber, treningslokaler og hjemmegym, først og fremst i Norge, men også i enkelte svenske langrennsmiljøer. Konstruksjonen var enkel, robust og helt manuell – noe mange satte pris på for den direkte og «rå» følelsen. Målet var å etterligne stakebevegelsen så nært som mulig uten snø eller rulleski.
Navnet var også et vink til opphavsmannen: å bli «Brå-sterk» var rett og slett å bli like sterk som Oddvar Brå. Med årene ble apparatet nærmest et kultobjekt og en forløper til dagens mer avanserte stakemaskiner.
Første gang jeg kom i kontakt med Brå-Sterk var på begynnelsen av 90-tallet. Faren min syntes den så ut som en veldig enkel konstruksjon, så i stedet for å kjøpe treningsapparatet bygde han sitt eget. Jeg ser den fortsatt for meg, og skulle ønske jeg hadde et bilde av den å vise fram her.
Slik staketrener man på en Brå-Sterk
Brå-Sterk var bygd som et enkelt, men kraftfullt apparat for å trene stakemusklene. Den besto av en slede på hjul og en «skinne» montert på en skrå ramme, der brukeren utførte repeterte drag som skulle etterligne staking på snø. Motstanden i øvelsen kom av din egen kroppsvekt og den innstilte helningen på rammen.
Staketrening på Abilica XC Slider
Bevegelsen aktiverer først og fremst triceps, skuldre, kjernestabilitet og deler av ryggen – de samme musklene som brukes ved staking på langrennsski. Mange som trente med Brå-Sterk beskrev hvor raskt melkesyra kom, særlig ved lange dragserier med bratt innstilling.
Hvorfor har Brå-Sterk forsvunnet?
Til tross for populariteten i enkelte skimiljøer forsvant Brå-Sterk gradvis fra markedet. Hovedårsaken var at treningsutstyret var nisjepreget og produsert i liten skala, noe som gjorde det vanskelig å distribuere og videreutvikle. Etter hvert som moderne stakemaskiner etablerte seg, var det også mindre behov for et så analogt og manuelt apparat.
I tida mi på skigymnaset i Sollefteå (1994–1997) kjørte vi Brå-Sterk. Da hadde ikke de moderne stakemaskinene gjort sitt inntog ennå.
Utover 2000-tallet økte dessuten kravene til treningsdata: watt, kadens, tidsserier og pulsintegrasjon. Dagens maskiner gir måling og tilbakemelding i sanntid – noe Brå-Sterk aldri hadde. Samtidig ble gymmiljøene mer standardiserte, slik at spesialbygde og plasskrevende apparater som Brå-Sterk fikk vanskeligere for å hevde seg.
Interessant nok fantes det senere et produkt som minnet sterkt om Brå-Sterk: Abilica XC Slider fra det norske treningsmerket Abilica. Den brukte en lignende glideskinne og overkroppsdrag tilpasset skiløpere. Også denne modellen ser ut til å ha gått ut av sortimentet, noe som tyder på at markedet for denne typen analoge drageapparater gradvis har krympet i takt med at digitale stakemaskiner har tatt over.
Det finnes ingen tydelige opplysninger om nøyaktig når produksjonen av Brå-Sterk tok slutt, men apparatet ble gradvis mindre synlig i butikker og treningslokaler. I dag er Brå-Sterk et sjeldent samleobjekt som først og fremst finnes hos eldre skiklubber eller som bruktfunn.
Moderne erstattere: SkiErg og stakemaskiner
Utviklingen av treningsmaskiner for langrenn skjøt fart for alvor utover 2000-tallet, og flere moderne alternativer har tatt over rollen Brå-Sterk en gang fylte. Den mest kjente er SkiErg fra Concept2, som har blitt en slags standard både på gym og hjemme hos langrennsløpere. Maskinen bruker luftmotstand og gir en myk, følsom bevegelse med mulighet til å justere motstandsnivået.
Også andre maskiner, som Thorax Trainer, tilbyr ulike former for stake- og overkroppstrening. De har alle én ting til felles: muligheten til å måle og følge opp treningen i detalj. Watt, effektkurver, dragfrekvens og tidsdata gjør det enklere for både elite og mosjonister å bygge strukturert trening.
Disse maskinene har erstattet Brå-Sterk takket være en mer teknikknær bevegelse – du står jo faktisk oppreist og staker i stedet for å ligge på et rullebrett. Men grunnidéen – spesifikk stakestyrke i kontrollerte omgivelser – er den samme som Oddvar Brå og Magnar Lundemo utviklet for flere tiår siden.
Brå-Sterk vs SkiErg – sammenligning
Brå-Sterk og dagens SkiErg bygger på samme grunnprinsipp: å gi langrennsløpere en måte å trene stakestyrke på året rundt. Men konstruksjon, følelse og funksjon skiller seg tydelig. Der Brå-Sterk var et helt analogt apparat uten elektronikk eller motstandsregulering, gir moderne maskiner en langt mer teknikknær opplevelse med data, justerbart motstand og bedre ergonomi.
Tabellen under oppsummerer de viktigste forskjellene mellom Brå-Sterk og en moderne SkiErg:
| Egenskap | Brå-Sterk | SkiErg (moderne stakemaskin) |
|---|---|---|
| Konstruksjon | Skrå mekanisk slede | Luftmotstand med reim- og trinsesystem |
| Motstand | Helmanuelt, friksjon og egen kraft | Justerbart luftmotstand (damper) |
| Treningsdata | Ingen – helt analog | Watt, dragfrekvens, tempo, distanse, puls |
| Ergonomi | Naturlig bevegelse, men mindre justerbar | Optimert bevegelsesbane og høydejustering |
| Teknikktrening | Bra for rå styrke, men mindre teknikkspesifikk | Høy teknikkoverføring til skigåing |
| Vedlikehold | Lav kompleksitet, få bevegelige deler | Moderat – reimer, trinser, kjeder |
| Plassbehov | Krever en skrå rampe / større gulvflate | Relativt kompakt, kan veggmonteres |
| Tilgjengelighet | Utgått, kun brukt | Allment tilgjengelig, selges globalt |
Arven etter Brå-Sterk
Selv om Brå-Sterk ikke lenger produseres, lever idéen tydelig videre i moderne skitrening. Apparatet viste tidlig hvor verdifullt det er å kunne isolere stakemusklene og bygge styrke i kontrollerte omgivelser, uavhengig av snøforholdene. Dette ser vi i hvordan dagens stakemaskiner fortsatt fokuserer på overkroppens utholdenhet, rytme og kraftutvikling – akkurat slik Brå-Sterk gjorde.
En moderne motsvarighet med lignende treningsprinsipp er Vasa Swim Trainer, et apparat svømmere bruker for å trene dragstyrke på land. Apparatet ligner mye på Brå-Sterk – se bilder her.
Brå-Sterk inspirerte dessuten til et mer systematisk syn på staketrening. Den gjorde det mulig å gjennomføre lange sett, repeterte drag og høyintensive intervaller allerede på 1980- og 1990-tallet, lenge før tekniske treningsmaskiner slo igjennom. Mange trenere trekker fortsatt fram den typen enkle, fokuserte økter som en viktig del av oppbyggingen av overkroppsstyrke hos langrennsløpere.
På den måten kan man se Brå-Sterk som både en pioner og et historisk steg på veien mot dagens mer avanserte stakemaskiner. Selv om teknikken har utviklet seg enormt, er grunnprinsippet det samme: å bli sterkere, mer utholdende og mer effektiv i stakingen.
Går det an å få tak i Brå-Sterk i dag?
I dag produseres ikke Brå-Sterk lenger, og apparatet er derfor vanskelig å finne på det åpne markedet. De eksemplarene som fortsatt finnes, brukes ofte i skiklubber, eldre treningslokaler eller hos privatpersoner som kjøpte sin Brå-Sterk på 1990- eller tidlig 2000-tall. Det gjør at apparatet i praksis har blitt et samleobjekt for nostalgikere.
Brukte Brå-Sterk-apparater dukker av og til opp i forum, Facebook-grupper eller på annonsesider, men sjeldenheten gjør at tilgangen varierer sterkt. For den som vil ha den samme typen trening, er moderne stakemaskiner som SkiErg det opplagte alternativet, der bevegelsen er mer teknikknær og utstyret enklere å få tak i.
Oppsummert er Brå-Sterk i dag mer et historisk stykke skikultur enn et aktivt treningsapparat – men arven lever tydelig videre i dagens stakestyrketrening.
Les også disse relaterte artiklene
Kilder
- Wickström, E. (2011, 18. august). Bråsterk träningsark. Hentet 20. november 2025 fra https://erikwickstrom.se/2011/08/18/brasterk-traningsark/
- Wickström, E. (2013, 30. mars). Träningsrummet blir bättre och bättre. Hentet 20. november 2025 fra https://erikwickstrom.se/2013/03/30/traningsrummet-blir-battre-och-battre/
- Skidforum.se. (2009, 7. november). Hur tränar man bäst med Bråsterk? Diskusjonsinnlegg. Hentet 20. november 2025 fra https://www.skidforum.se/topic/3503-hur-tr%C3%A4nar-man-b%C3%A4st-med-br%C3%A5sterk/
- Wikipedia. (2025). Oddvar Brå. I Wikipedia: Den frie encyklopedi. Hentet 20. november 2025 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Oddvar_Br%C3%A5
- Wikipedia. (2025). Magnar Lundemo. I Wikipedia: Den frie encyklopedi. Hentet 20. november 2025 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Magnar_Lundemo
