Glideflate på langrennsski
Den delen av sålen på en langrennsski som er i kontakt med snøen når du glir, kalles glideflate. Den er ulik på skøyte- og klassiske ski fordi dette er to forskjellige skiteknikker.

Glideflaten på klassiske ski
Når du går klassisk stil med fraspark, trenger du både feste og gli. Dette er motstridende krefter, der gliet skal redusere friksjonen mens festet skal maksimere den.
Det gir spesielle utfordringer når du skal velge riktige ski med god spennkurve. På den ene siden skal du med teknikken og vekta di klare å trykke ned festesonen, men samtidig skal den ikke bremse deg i glifasen.
Glideflaten på et par klassiske ski ligger derfor foran og bak festesonen på midten. Kreves det en lengre festesone for at festesmøringen skal fungere, går det på bekostning av en kortere glisone.
Derfor er det viktig å ha riktig spenn i skiene og trene inn riktig teknikk for å få best mulig forutsetninger for godt smurte ski. Når du legger glidsmøring på klassiske ski, gjør du det bare på glisonene. Test deg fram og marker på siden av skien hvor de ulike sonene begynner og slutter.
Glideflate på stakeski
Det har blitt mer og mer vanlig at skiløpere staker. Dels staker man lenger opp i bakkene før man går over til diagonalgang, men dessuten er det løpere som staker seg gjennom hele løp, særlig langløp som Birkebeinerrennet og Vasaloppet.
I Ski Classics kjøres det utelukkende staking, og disse eliteløperne har vært en drivkraft bak en ny type langrennsski. Glideflaten har blitt lengre fordi løperen ikke lenger trenger festesonen. Derfor glir stakeskiene bedre og lenger enn tradisjonelle klassiske ski.
Glideflate på skøyteski
Den andre skiteknikken, som heter skøyting eller fristil, har også en annen glideflate. Her trenger du heller ikke noe feste, men jobber bare med skøytetak og gli.
Skøyteski er litt stivere i spennet fordi du ikke trenger å trykke skien fast mot snøen. Når du smører skøyteski, legger du glidsmøringen på hele sålen.
Lette du etter et annet ord for glideflate til et kryssord, er tipset vårt å skrive BELEGG, eller BELEGGET om det skal være i bestemt form (glideflaten).