I langrenn snakker man ofte om ulike «gir». Har du sett en tv-sending fra et renn, har du kanskje hørt kommentatorene si at løperne skifter gir. Det er en måte å beskrive teknikken på, omtrent som på en bil eller sykkel, der hvert gir er tilpasset en viss fart og et visst terreng. Hvilket gir du bruker, avhenger både av farten og av ditt eget teknikknivå.
En løper med sterk overkropp kan stake uten fraspark lenger opp i bakken enn en svakere løper. Også snøforholdene påvirker hvilket gir som passer best. I treg, kald nysnø glir du saktere, og en bakke du ellers ville staket opp, kan i stedet kreve diagonalgang.
«Therese Johaug går veldig sterkt oppover bakken nå og trykker på med tredjegir når de andre tvinges ned i gir to. Nå grillerhun konkurrentene for å avgjøre rennet!»
Prinsippet er det samme som på et kjøretøy: jo høyere gir, desto høyere fart. I en bratt motbakke bruker du det laveste giret, mens du i utforbakke kan legge inn det høyeste og bare gli.
| Klassisk stil | Fristil (skøyting) | |
|---|---|---|
| Gir 1 | Fiskebein – brukes i virkelig bratte bakker der skiene ellers glipper bakover. | Ett stavtak på hvert bein – bra i bratte partier med lav fart. Ses hos flere løpere opp slalåmbakken i Tour de Ski. |
| Gir 2 | Diagonalgang – «klassikeren» der armer og bein jobber vekselvis i motbakke. | Enkeldans med hengside og returside samtidig med beinskyv – brukes i litt brattere bakker. |
| Gir 3 | Staking med fraspark – kombinerer armene med et kraftig beintak, bra i slake partier. | Dobbeldans med stavtak mot hvert beinskyv – passer i middels slakt terreng. |
| Gir 4 | Staking uten fraspark – ren overkroppsstyrke, rask på flate spor. Teknikken langløpsløperne bruker hele rennet på stakeski. | Dobbeltak mot annethvert beinskyv – vanlig i svakt utfor eller ved høy fart på flata. |
| Gir 5 | Utforstilling – du står stille med kroppen sammenkrøpet i utforbakke. | Skøyting bare med beina – brukes i høy fart, ofte utfor eller på flata. |
Når bakken blir bratt og festet svikter, bruker du fiskebein for å komme opp. Vinkle skiene til en tydelig V, sett dem lett på kant, løft ett bein om gangen og før armene diagonalt. Skyv fra med stavene samtidig, og flytt tyngden helt over på skien som bærer. Begrens momentet til korte, bratte partier – energikravet og pulsen skyter raskt i været.
Den klassiske stilen der armer og bein jobber vekselvis. Ved å skyve fra med én ski om gangen og føre motsatt arm framover får du et jevnt driv. Nøkkelen er tyngdeoverføringen – tørr å legge hele kroppsvekta på skien du glir på. Strekk ut steget, bruk hofta til kraft og avslutt stavtaket med å åpne hånda. Dette giret passer best i lange, svakt stigende bakker eller i motvind når farten trenger hjelp.
Et populært gir for mosjonister som vil finne rytmen på lengre turer. Armene jobber parallelt mens du skyver fra med ett bein om gangen, noe som gir både fart og avlastning. Prøv å treffe riktig timing: frasparket skal komme når stavene står loddrett i forhold til kroppen. Lås armene i nedføringen og la kjernemuskulaturen ta imot kraften når overkroppen felles framover.
Teknikken har utviklet seg mye gjennom årene, fra rake bein og dype framoverfellinger til mer dynamiske bevegelser. I dag ser du ofte at løperne går opp på tå og bruker beina aktivt for ekstra kraft i hvert tak. Fokuser på å sette stavene i langt framme, og hold armene stabile gjennom hele bevegelsen. For best effekt skal du drive hofta fram og la kroppsvekta bidra til et kraftfullt trykk.
Utforkjøring kan kjennes som hvile, men krever likevel riktig posisjon for å være effektiv. Senk kroppen ved å bøye knærne, og hold armene lett foran deg for balanse. Legg vekta på hælene så festesmøringen ikke bremser gliet i bakken. I skarpe svinger eller ved høy fart får du ekstra stabilitet ved å stå bredt og holde et lavt tyngdepunkt.
Gir 1 brukes i virkelig bratte motbakker der farten blir lav, men kraftbehovet høyt. Teknikken minner om fiskebein i klassisk stil – armer og bein jobber diagonalt – men her glir du på hvert bein. Dette giret ses sjelden i verdenscupen, bortsett fra i ekstreme partier som avslutningen opp slalåmbakken i Tour de Ski.
Dette er standardgiret i moderate motbakker, og kalles på norsk enkeldans. Du setter stavene i på annethvert skyv, alltid på samme side – den såkalte hengsida – mens den andre blir returside. Kroppsvekta flyttes fra hengsida til retursida, men gliet blir lengst på hengsida. Armen på hengsida settes i rett bakover, mens armen på retursida kommer skrått, noe som gir en lavere posisjon. Å kunne bytte hengside er viktig for å fordele anstrengelsen.
Gir 3 – dobbeldans – brukes på slake eller moderat bratte partier og er energieffektivt når du behersker det. Stavene settes i for hvert beintak, noe som gjør bevegelsen mer symmetrisk og flytende enn i gir 2. Teknikken krever god balanse: tørr du å legge hele kroppsvekta på én ski om gangen, får du lang glifase og høy effektivitet. Blant eliten brukes gir 3 ofte også i brattere bakker.
I gir 4 tar du stavtak som i gir 3, men bare på annethvert skyv. Begge beina jobber mer symmetrisk enn i gir 2, noe som gir en rytmisk og avslappet flyt. Giret brukes framfor alt på flata eller i svakt utfor, der farten allerede er høy og du vil spare energi. Det er også effektivt i medvind når du ikke trenger å trykke like hardt på.
Gir 5 er ren beinskøyting uten stavtak. Armene pendler diagonalt som hos en skøyteløper i full fart. Det brukes i utforbakker eller når tempoet er så høyt at stavene ikke trengs. I virkelig raske partier går løperne ofte ned i utforstilling samtidig som beina fortsetter å skøyte, for å holde oppe farten og stabiliteten.
- tips og idéer for bedre langrenn. Vi publiserer kjøpeguider, treningstips og råd om skismøring.
Har du forslag og idéer må du gjerne kontakte oss på kontakt@langrenn.nu
Tilbud - salgspriser på nett
Personvern
Her kan du lese om nettstedets personvernerklæring.
